I januar 2009 innførte norske myndigheter nye krav om at asylsøkere som hovedregel må kunne dokumentere sin identitet med gyldig reisedokument som vilkår for innvilgelse av rett til å ta arbeid. Målsetningen med de nye kravene var å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere uten beskyttelsesbehov som kommer til Norge for å arbeide, samt å få flere asylsøkere til å dokumentere egen identitet.
I denne rapporten ser vi på konsekvenser av innstrammingen i dokumentasjonskravet på ankomsttall, fremlegging av dokumentasjon, returer og uttransporteringsarbeid, situasjonen i mottakene og asylsøkeres integrering. Det er kun rett til å arbeide mens asylsøknaden behandles som evalueres i denne rapporten, og ikke mulighet for arbeid etter at det er gitt endelig avslag på asylsøknaden.
Noen stikkord fra sammendraget i rapporten:
Våre data indikerer at innstrammingen i ID-kravet har ført til at klart færre asylsøkere innvilges midlertidig arbeidstillatelse.
Innstrammingen har ikke ført til at flere realitetsbehandlede asylsøkere dokumenterer sin identitet.
Det er lite som tyder på at innstrammingen motiverer asylsøkere til å fremskaffe dokumenter.
Det er videre lite som tyder på at variasjoner i asylsøkertilstrømmingen påvirkes av innstrammingen i dokumentasjonskravet.
Det ser samlet ut til at innstrammingen i dokumentasjonskravet ikke virker etter hensikten.
Rapporten er skrevet av Marko Valenta og Kristin Thorshaug, i samarbeid med Kurt Elvegård og Gry Mette Haugen, ved enheten Mangfold og inkludering.
