Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksLukkede mottak løser ingen problemer

Lukkede mottak løser ingen problemer



 

Å opprette lukkede asylmottak for å være "føre var", slik mange tar til orde for, kan bidra til at mottakene blir "trykkokere", skriver kronikkforfatterne.

18.11.2013 20:00   |    

 

Kronikk av Berit Berg (professor ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning), Ann-Magrit Austenå (generalsekretær, NOAS),  Aina B. Vaage (psykiater og overlege, Stavanger Universitetssykehus),  Vigdis Vevstad (jurist og rådgiver, Sonconsult) og  Nora Sveaass (psykologspesialist og første- amanuensis, Universitetet i Oslo).

I en drøy uke har debatten rundt asylsøkere og mottakssystemet rast i norske medier. Den utløsende årsaken var knivdrapene på Valdres-ekspressen. Denne tragiske hendelsen har skapt en debatt om alt fra psykisk helse blant asylsøkere til organisering av mottaksapparatet.

Slike debatter har vi fått hver gang det har skjedd en alvorlig hendelse der asylsøkere er involvert – enten som offer eller gjerningsperson. Debattene har et fellestrekk: De tar utgangspunkt i en tragisk hendelse som alle er rystet over, så starter jakten på syndebukker, og så kommer "løsningen". I dette tilfellet er lukkede mottak blitt svaret.
 
De siste dagene har fokus vært rettet mot asylsøkere som selger narkotika. Også her mener mange at lukket mottak er løsningen. Men hva er egentlig et lukket mottak? I debatten brukes denne betegnelsen på minst tre ulike måter:
 
Hyppig kritisert
For det første brukes betegnelsen om utlendingsinternatet på Trandum. Trandum er underlagt justismyndighetene, har status som et fengsel og har lite til felles med et mottak. Der fengsles asylsøkere i forbindelse med identitetsavklaring, ved fare for unndragelse fra retur og noen etter at de har begått kriminalitet. Felles for dem er at de skal returneres – med tvang.
 
Når forslaget om lukkede mottak er kommet opp, henvises det ofte til at vi allerede har en slik ordning. Trandum er imidlertid et av de tiltakene som hyppig blir kritisert når Norges etterlevelse av menneskerettighetsforpliktelser vurderes av internasjonale organer.
 
Spørsmålene er da:
  • Ønsker man flere slike enheter à la Trandum?
  • Ønsker man flere plasser på det eksisterende internatet?
  • Ønsker man at flere kategorier asylsøkere skal plasseres på slike lukkede internater – eller snakker man egentlig om noe helt annet?
 
Blandes sammen
Da er vi ved den andre forståelsen av hva som menes med "lukkede mottak", nemlig en form for retursenter eller ventemottak. Dette er betegnelser på ordninger vi har hatt og som er avviklet (ventemottak) eller ordninger som er drøftet å innføre (retursentre), men ikke iverksatt. Dette er ikke lukkede mottak i den forstand at det er låsing og adgangskontroll, men i debatten blir disse ofte blandet sammen og omtalt på samme måte.
 
I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre/KrF er det på nytt foreslått å etablere retursentre. Disse skal i sin oppbygging og struktur ligne et ordinært mottak, men skal konsentrere seg om returfremmende tiltak. Dette ligner på de gamle ventemottakene, som ble avviklet i 2011 etter at konfliktnivået internt hadde gjort det uholdbart å drive videre.
 
Ventemottaksordningen ble evaluert av NTNU Samfunnsforskning, som i sin rapport frarådet å videreføre ordningen. "Bergeutvalget", som for to år siden la frem en utredning om mottakstilbudet til asylsøkere (NOU 2011:10), var også skeptisk til etablering av retursentre og uttalte at det er like mye som taler for at retursentre kan få en returhemmende effekt, som det motsatte.
 
Trenger en lovhjemmel
En tredje måte å snakke om lukkede mottak på er mer uspesifikk – som en form for universalløsning mot alt som kan være farlig. Noen mener lukkede mottak bør brukes for alle nyankomne asylsøkere – inntil de har vært igjennom en helsesjekk og vurdert som friske. Det vil i så fall bety at alle transittmottak i Norge gjøres om til lukkede mottak og at det etableres en lovhjemmel for å gjennomføre omfattende undersøkelser av asylsøkeres psykiske helse.
 
I dag er det bare tuberkulose-undersøkelse som er lovpålagt og dermed obligatorisk. Innføring av en omfattende helse-screening har vært vurdert, men hvis dette skal gjøres på en faglig forsvarlig måte vil det binde opp ressurser innen psykisk helse i et omfang som i dag er vanskelig gjennomførbart. Å foreta helseundersøkelser uten adekvate behandlingstilbud og økonomiske rammer, blir derfor et etisk dilemma.
 
Forskning viser at lukkede mottak har vist seg å fungere dårlig, skriver Kurt Elvegård. All klinisk erfaring viser dessuten at det å avdekke skader etter grove overgrep, som for eksempel posttraumatiske forstyrrelser, kan ta lang tid og kreve både trygghet og en viss stabilitet. Å sperre asylsøkere inne mens en slik undersøkelse pågår, er uansett lite gjennomtenkt. I tillegg til å være uhyre kostnadskrevende, vil det være både lovstridig og direkte inhumant. De færreste asylsøkere er psykisk syke, til tross for at mange har levd i krig og konflikt en årrekke. Det kan heller ikke settes likhetstegn mellom psykiske helseproblemer og kriminelle handlinger.
 
Få begår kriminalitet
Det er ikke kriminelt å være asylsøker. Mennesker som opplever krig og forfølgelse har rett til å få prøvd sin sak rettslig. At ikke alle som søker får asyl, er ikke det samme som at vi kan sette rettsstatens prinsipper til side. Noen ganske få asylsøkere begår kriminalitet (som for eksempel narkotikasalg), og noen misbruker asylinstituttet for å begå organisert kriminalitet. Dette må håndteres av politi og rettsvesen og må ikke blandes inn i en debatt om mottaksapparatet.
 
Å etablere lukkede mottak som en form for preventivt tiltak, løser ingen problemer. Det kan tvert imot bidra til å gjøre mottakene om til "trykkokere". For asylsøkere som har begått kriminelle handlinger har vi allerede en hjemmel i utlendingsloven.
 
For øvrig vil vi komme langt hvis følgende tiltak gjennomføres med snarlig virkning:
  • Redusert ventetid i alle ledd av asylprosessen. Kortere saksbehandlingstid, raskere bosetting for dem som har fått opphold og raskere utsending av personer med endelig avslag.
  • Sterkere fokus på fysisk og psykisk helse, med lovfestet rett til utredning, identifisering av sårbarhet og dokumentasjon av torturskader.
  • Tilbud om helseundersøkelse og samme rett til behandling som andre innbyggere.
  • Bedre kommunikasjon mellom relevante etater innen helse, mottak og utlendingsmyndigheter i asylsøkerprosessen.
  • Økt bemanning i alle typer mottak. I dag er det ikke krav om bemanning på kveld, natt og helger i ordinære mottak. Dette er spesielt nødvendig på enheter for enslige mindreårige asylsøkere (over 15 år).
  • Større vekt på aktivitet og rett til å arbeide mens asylsaken er til behandling.
  • Dette er tiltak som er foreslått i en rekke forskningsrapporter og som har bred faglig støtte innenfor mottakssystemet. For mennesker som lenge har levd i frykt og usikkerhet, kan dette både bidra til å lette situasjonen mens de venter, redusere frustrasjon og forebygge konflikter.

Kronikken sto på trykk på aftenposten.no 15. november 2013.

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning