Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksKronikk: Leve som andre

Kronikk: Leve som andre



 

​Det å ha et eget hjem og helst å eie det selv, er en viktig verdi. Rett til å bo i eget hjem er lovfestet for personer med omfattende funksjonsnedsettelser, men bevisstheten om hva det betyr å ha et eget hjem, kan se ut til å være mangelfull.

15.12.2017 13:00   |   Anna M. Kittelsaa, Eva Magnus og Aud E. Witsø

 

​Nylig fikk pårørende brev fra Trondheim kommune med spørsmål om når deres voksne barn skal komme hjem i jula. Henvendelsen antyder at kommunen ikke ser på personer med hjelpebehov som leietakere, men som brukere av kommunale tiltak, og at en ønsker å ta hensyn til ansattes juleturnus. Det er mange grunner til å spørre om personer som trenger mye hjelp i hverdagen, reelt sett har et eget hjem eller om det store omsorgsbehovet deres gjør hjemmet mer til andres arbeidsplass.

I et prosjekt som er finansiert av Norges forskningsråd, undersøker en gruppe forskere fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Nord Universitet levevilkårene for personer under 67 år som på grunn av nedsatt funksjonsevne trenger omfattende tjenester i eget hjem. Personene kan ha fysiske funksjonsnedsettelser, psykiske helseutfordringer eller utviklingshemming. Med omfattende tjenester mener vi at de daglig trenger personlig og praktisk hjelp for å kunne fungere i hverdagslivet. De som yter tjenester i hjemmet, er vanligvis kommunalt ansatte med ulike fagbakgrunner innen helse- og sosialtjenestene.

Mange med omfattende omsorgsbehov bor i en annen type bolig enn folk flest; ofte i kommunalt eide bofellesskap. Dette er en type bolig der flere leiligheter er koblet sammen og det vanligvis finnes en base for ansatte. Personalbasen kan ligge i eller i nær tilknytning til bofellesskapet slik at ansatte har lett tilgang til de som skal motta bistand. Som oftest har bofellesskapene også felles oppholdsrom. Bofellesskap er den mest vanlige boformen for personer med utviklingshemming, og i økende grad også for personer med andre typer funksjonsnedsettelse.

Det spesielle ved bofellesskap er at det ikke bare er en samling av enkeltstående leiligheter og individuelle hjem, men at det også er en identifiserbar enhet med et navn. Dermed blir beboerne identifisert med og knyttet til bofellesskapet som en kollektiv enhet. Mange bofellesskap skiller seg tydelig fra andres hjem, noe som gir en signaleffekt som viser at her bor det mennesker som ikke er det folk flest oppfatter som vanlige naboer.

De som bor i bofellesskap, eier ikke sin egen leilighet, men betaler husleie til kommunen. En kan vanligvis heller ikke velge selv hvor en vil bo eller hvem en vil bo sammen med, men må ta imot kommunens tilbud om «ledig plass. Måten bofellesskapene er organisert på, gjør at naboer kommer tett innpå en og mer har rollen som medbeboere. Beboere har ofte forskjellige hjelpebehov, væremåter og utfordringer, noe som kan føre til uro og utrygghet.

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning