Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksKronikk: Endelig ettervern for barnevernsbarn?

Kronikk: Endelig ettervern for barnevernsbarn?



 

​​Har du en voksen ungdom i familien​? Da vet du hvor mye støtte familier i det norske samfunnet gir til ungdom ved overgangen til voksenliv. Javisst er de myndige og kan klare seg selv​. Men de er jo fortsatt ungene våre. Og overgangen til å stå på egne ben er jo ikke helt enkel. Så vi stiller opp praktisk, emosjonelt og kanskje også økonomisk, enten de bor hjemme eller har flyttet på hybel. En søndagsmiddag hos bestemor her, litt oppussingshjelp der. «Bli med på hytta, vil du forresten være med oss på sommerferie i år?» Trenger de kan hende en ny jakke – eller noen å diskutere videre veivalg med? Noen å dele gleden over et godt eksamensresultat med, eller prate om bekymringer med? Kanskje få noen råd og løsningsforslag? Familien stiller opp. Den norske velferdsmodellen forutsetter at vi gjør det. Hva da med ungdommene som har lite nettverk, lite kontakt med familien og få støttende voksne, - de som har vært barnevernsbarn? Hva slags støtte får de i overgangen til voksenlivet?​​​ 

Les kronikken om ettervern som sto på trykk i VG 10.05.18:​​​

01.06.2018 11:20   |   MeraMedia/NTNU Samfunnsforskning

 

Kronikkforfattere

Elisabeth Backe-Hansen, forsker 1/pensjonist, NOVA, OsloMet - storbyuniversitetet

Inger Oterholm, førsteamanuensis, VID vitenskapelige høgskole

Veronika Paulsen, seniorforsker, NTNU Samfunnsforskning

Jan Storø, dosent, OsloMet - storbyuniversitetet​


Vi er forsiktige optimister etter Stortingets drøfting av forslaget til ny barnevernslov 6. mars. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland uttrykte at hun og regjeringen ønsker å styrke ettervernet, og vurdere om retten til ettervern skal gå til 25 år. Likevel valgte hun og flertallet på Stortinget ikke å vedta rett til ettervern i denne omgang. Hun vil heller komme tilbake til det i arbeidet med del 2 av ny barnevernslov. Derfor er vi ikke helt beroliget, og opplever nok en gang at det er nødvendig å understreke behovet for ettervern. 

Det er nemlig ikke første gang Stortinget har drøftet rett til ettervern for barnevernsbarn uten å fatte et positivt vedtak. Ettervern er barnevernets støtte til unge i overgangen til voksenlivet, og er mulig frem til fylte 23 år med dagens barnevernlov. Unge får vanligvis hjelp fra foreldre i denne perioden uten at det er noen aldersbegrensninger, en støtte unge med barnevernsbakgrunn svært sjelden har samme mulighet til å få. Det er snakk om behov for både praktisk, økonomisk og følelsesmessig støtte i mange år, akkurat som for unge flest.


Allerede på stiftelsesmøtet til Landsforeningen for barnevernsbarn i 1997 var stortingspolitikerne som var tilstede opptatt av at ungdommene måtte få et godt og fungerende ettervern. Senere har flere stortingsrepresentanter fra flere ulike partier fremmet lovforslag om rett til ettervern uten at dette har blitt vedtatt. Det vanlige svaret fra Stortinget og Barne- og likestillingsdepartementet er at vi trenger mer forskning, og/eller at det ikke ble plass til en skikkelig reform denne gangen heller. Det er dette vi frykter kan skje igjen.


Både i Norge og internasjonalt har vi etter hvert mange tusen sider med forskning om denne gruppen. Det er godt etablert i forskningslitteraturen at det er en sårbar gruppe, selv om en del barnevernungdommer også klarer seg like godt som annen ungdom. Vi vet for eksempel at mange av dem skårer lavt på sentrale markører, som utdanning, tilknytning til arbeidslivet, og høyt på andre, som en forverret helsesituasjon og ensomhet. Det er ikke behov for mer forskning for å fastslå behovet for ettervern for unge med barnevernsbakgrunn.


For å forstå ungdommenes situasjon er det nødvendig å huske at mange av dem har opplevd store utfordringer i sin oppvekst. Belastningene gjør dem sårbare samtidig som de kan ha lite støtte. Unge med barnevernsbakgrunn opplever derfor ofte en langt mer utfordrende overgang til voksenlivet enn andre ungdommer. De må lære seg å håndtere voksenlivets krav på kortere tid og med færre ressurser slik den ledende britiske forskeren Mike Stein understreker.


Vi vet at ettervern gjør en forskjell. Det viser forskningen fra flere land, også Norge. Samtidig er det stor variasjon mellom kommuner i om ungdom får ettervern og eventuelt hva slags ettervern de får og hvor lenge. De fleste får kortvarig hjelp. Det kan også gjelde ungdom som selv uttrykker behov for støtte. I England er det føringer om at unge som har vært under barnevernets omsorg skal kunne forvente samme grad av støtte fra barnevernet som andre ungdommer får av sine foreldre. Aldersgrensen for ettervern er 25 år i England og i Tyskland 27 år. Det foreligger ikke de samme visjonene eller forventningene til barnevernets foreldreskap i Norge.

                                 

Vi vet ikke hvorfor forslag om ettervern som rettighet er nedstemt flere ganger i Stortinget. Samfunnsøkonomisk vet vi at det lønner seg. En undersøkelse som tar for seg samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering av ungdom viser at ved å redusere antallet ungdommer som ender utenfor arbeidslivet med 100 personer sparer samfunnet 1,1 milliarder kroner (Rasmussen, Dyb, Heldal & Strøm, 2010).

Vi trenger nasjonale føringer og tydelige bestemmelser om ettervern i den nye barnevernloven:

 

  • Ettervern må bli en rettighet for unge med barnevernstiltak
  • Ettervernet må utformes i samarbeid med den unge selv
  • Ettervern må være fleksibelt slik at unge som eventuelt sier nei, men så ser behovet for hjelp når de har erfart hvordan det er å prøve seg på egenhånd får støtte
  • Ettervern bør være mulig til ungdommen fyller 25 år

Det bør nå være politisk umulig å ikke komme tilbake med en tydelig bestemmelse om at det offentlige er forpliktet til å gi ettervernstøtte til unge med barnevernerfaring mens de er på vei til en voksentilværelse. 

Foto: Colourbox​


KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning