Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksKronikk: Lite klokt av Sjømat Norge å refse fagfolk som deltar i offentlig debatt om oppdrett

Kronikk: Lite klokt av Sjømat Norge å refse fagfolk som deltar i offentlig debatt om oppdrett



 

Når Sjømat Norge flekser musklene og skyter fra hofta, rammer de både venner og fiender, og ikke minst seg selv. 

05.04.2019 00:00   |   Tonje C. Osmundsen, forskningssjef Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning

 

​Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge gikk i forrige uke hardt ut mot Aud Skrudland, spesialinspektør i Mattilsynet. Det var etter at Skrudland hadde sagt at veksten i oppdrettsnæringen er så sterk at den overskrider de biologiske grensene til oppdrettslaksen, i et intervju med Tidens Krav.

Direktøren i Sjømat Norge kritiserer det de ser på som en sammenblanding av private holdninger i rollen som offentlige forvaltere, og hevder at ansatte i statsforvaltningen kun skal håndheve regelverk og følge opp politiske vedtak.

Fra sidelinjen får Ystmark støtte av direktøren i Sjømatbedriftene, tidligere Frp-politikeren Robert Eriksson. Hennes nærmeste sjef, regiondirektør i Midt-Norge, Bjørn Røthe Knudtsen, støttet Skrudland og pekte på at hun opptrådte som privatperson og har rett til å ytre seg.

Fagfolk må få delta i offentlig debatt om oppdrett
I 2015 uttalte Ystmark på vegne av Sjømat Norge at de skulle opp fra skyttergravene og bidra til en kunnskapsbasert debatt om norsk havbruk. Dette var i etterkant av at vi presenterte resultater fra vårt forskningsprosjekt om hvordan holdninger for og imot havbruk blir fremstilt i norske medier. Studien vår viste at mens næringen skjønnmaler norsk havbruk og underkommuniserer problemene, så forenkler og overdriver motstanderne de negative sidene.

Frontene er steile og det er lite dialog. De som derimot gjør jobben med å opplyse og balansere debatten, er offentlige forvaltere og forskere.

To fagfolk som i en årrekke har bidratt på den måten er Skrudland og Knudtsen. De leverer faglig kritikk, samtidig som de er gode støttespillere til næringen.

At fagfolk deltar i offentlig debatt om en av Norges viktigste næringer bidrar både til å informere befolkningen og til å gjøre næringen bedre. Det å ha gode venner som også er kritiske bør man omfavne.

Statsansatte har en rett og plikt til å gi uttrykk for motforestillinger
Ystmark hevder at det i et demokrati må gå et klart skille mellom politikk og forvaltning, og advarer mot rolleblanding. Det er nok ikke så enkelt som Ystmark vil ha det til.

I statsvitenskapen kalles dette en dobbel rollekonflikt. For det første, vi forventer at forvaltningen er et redskap for regjeringen, så den skal være politisk lojal. Men vi forventer også at den samme forvaltningen skal være et redskap for hvilken som helst regjering, så den må være nøytral. For det andre forventer vi at ansatte i forvaltningen, uavhengig av politiske synspunkter, lar faget tjene den politikk som myndighetene har bestemt. Men det er også en like klar forventning om at ansatte fritt legger fram sine faglige synspunkter.

Denne konflikten skal derimot ikke løses; å bevare den er grunnleggende for vårt politiske system. Et stabilt, og serviceorientert forvaltningssystem forutsetter at det er en likevekt mellom profesjonell faglig autonomi og politisk kontroll.

Prinsippet om faglig uavhengighet betyr at statsansatte har en rett og plikt til å gi uttrykk for motforestillinger når det ses på som nødvendig, uansett hvor støtende det kan være for rådende politiske ambisjoner.

Mattilsynets viktigste ressurs er dets ansatte, og det er deres faglighet og etiske standard som utgjør uavhengigheten og nøytraliteten til tilsynsorganet. Dette er en forutsetning for at Mattilsynet oppfattes som legitimt. En mistanke om politisk styring svekker tilliten til institusjonen.

Kunne utvist en mindre arrogant holdning
Sjømat Norge kunne godt ha utvist en mindre arrogant holdning og tatt diskusjonen på sak og ikke person. Skrudlands uttalelser hadde vært en utmerket anledning for næringen til å forklare hvorfor de er uenige, og kanskje til og med åpne for ulike synspunkter om hvorvidt det er for mye fisk og vekst i enkelte områder. En annen mulig innfallsvinkel kunne vært å diskutere om dagens tetthetskrav har betydning for fiskehelse og dødelighet.

Nei, vi ber ikke om at havbruksnæringa skal gå stille i dørene, vi forventer og ønsker at dere deltar i den offentlige debatten, men med argumenter og ikke sklitaklinger.

Fremover skal vi studere den sosiale aksepten av norsk havbruksnæring, i et nylig finansiert prosjekt fra Forskningsrådet. Sosial aksept og tillit formes av hva man leser, hører og erfarer, deriblant medieoppslag. Det blir spennende å se om Sjømat Norge og næringens framferd i offentlig debatt setter spor i folks oppfatninger om og tillit til næringen.


Denne kronikken var i april 2019 også på trykk i Klassekampen og publisert på forskning.no. 

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning