– Vi forskere har vært for dårlige til å inkludere kjønnsperspektivet når vi har sett ulike sider ved det å leve med en funksjonshemming, sier Anna Kittelsaa ved avdelingen Mangfold og inkludering.
22.06.2017 13:30 | Guro Kulset Merakerås
Sammen med kollega Sigrid Elise Wik ved NTNU Samfunnsforskning og Guro Korsnes Kristensen ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU, har Anna Kittelsaa på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet en rapport som oppsummerer det som finnes av kjønnsperspektiv i norsk forskning om funksjonshemming etter år 2000.
Hovedfunnet er at kjønn drøftes og problematiseres for lite. Skal Norge følge opp FN-konvensjonens artikkel 6, som tar for seg faren for dobbel og mangedobbel diskriminering, trenger vi å få belyst kjønnsperspektivet bedre. Det er ikke tilstrekkelig bare å sammenlikne forholdene for kvinner og menn på ulike livsområder. Forskningen må gå bak kjønnsforskjellene og se på hvordan de erfares og oppleves likt og ulikt for menn og kvinner i ulike sammenhenger.
– Vi ser at særlig menn med nedsatt funksjonsevne er en gruppe som det er forsket for lite på. Det samme gjelder forståelsen av at barn med nedsatt funksjonsevne også er jenter og gutter, fastslår Sigrid Elise Wik og Anna Kittelsaa.
Kunnskapsoppsummeringen NTNU Samfunnsforskning har gjennomført, avslører til dels store hull i forskningens kunnskap om kjønnsperspektiv. Vi håper disse vil fylles ved at det utlyses nødvendige forskningsprosjekter om kjønn og funksjonshemming.
