Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksKan unge bioteknologibedrifter lykkes i Norge?

Kan unge bioteknologibedrifter lykkes i Norge?



 

2020 ble det året hver og en av oss ble engasjert i utviklingen av nye vaksiner og medisiner. Koronapandemien var et høyaktuelt bakteppe da Lillian Waagø nylig forsvarte sin PhD-avhandling om tilgangen på ressurser for oppstartsbedrifter innen bioteknologi.

18.12.2020 00:00   |   Guro Kulset Merakerås, MeraMedia

 

​Bioteknologibedrifter utvikler, framstiller eller endrer produkter ved hjelp av mikroorganismer eller celler fra planter eller dyr. Det kan for eksempel være implantater eller nye legemiddel og vaksiner. Utvikling og godkjenning av nye produkter tar lang tid og er enormt kostnadskrevende. For Nye Bioteknolog-Firmaer (NBFs) er det viktig å trekke til seg ansatte med dyp kompetanse samt å kunne kjøpe høyt spesialiserte tjenester og utstyr. Mange lovende NBFer strander fordi de ikke har tilstrekkelig tilgang på ressurser – og særlig da økonomiske ressurser.

Hvorfor er kommersialiseringen krevende?
Bioteknologibedrifter forsøker å løse meget krevende problemer, slik som en vaksine for Covid-19. Bedriftene trenger forskere i verdensklasse innenfor sitt felt, og det kan ta 10-15 år å utvikle en del produkter – uten at det finnes garanti for suksess. Produktene de utvikler blir gjenstand for grundige, kliniske tester for å sikre at de er effektive og trygge i bruk. Hvis produktene ikke er bedre eller tryggere enn det som allerede finnes på markedet, blir de ikke godkjent for salg. Bedriftene må med andre ord utføre forskning og utvikling i lang tid før arbeidet - i beste fall - fører til inntekter.

Verdiene i et bioteknologifirma er i hovedsak immaterielle. Patentering er svært viktig og patentene har ofte stor verdi også når de utløper, noe man i mindre grad ser i andre bransjer. De store utviklingskostnadene og verdien i patentene legger et press på utviklingstakten i et firma. For å tjene penger, er de avhengige av å ha tilstrekkelig med tid på markedet før patentene utløper og andre produsenter står klare. De store utviklingskostnadene krever også at bedriften retter seg mot et tilstrekkelig stort marked – ofte globalt. Det er med andre ord sjelden godt nok at en bedrift er den beste i sitt slag lokalt, eller nasjonalt. Det gjelder å være best i et internasjonalt marked. Firmaet må klare å skaffe tilstrekkelige ressurser for en konkurransedyktig utvikling, uansett hvor i verden firmaet holder til.

Betydning av geografisk beliggenhet
Lillian Waagø har i sin forskning sett på ressurstilgangen for unge bioteknologibedrifter og har sammenlignet ressursene i norske bedrifter med lignende bedrifter i Sverige, Danmark, England og USA. Det har i mange år vært stor interesse for å utvikle næringsklynger som er innovative, og som skaper bedrifter og arbeidsplasser. Det er ønskelig at klynger skal være med på å utvikle næringsvirksomhet i sin region. De fremste regionene, slik som Silicon Valley, fremheves ofte som gode eksempler. Det har imidlertid blitt utført overraskende lite forskning på om ressurstilgangen til det enkelte firma påvirkes av om det finnes mange lignende bedrifter i regionen, slik tilfellet vil være i en klynge. Waagøs forskning viser at norske bioteknologibedrifter skilte seg ut med langt mindre evne til å tiltrekke kapital, færre patenter og vesentlig lavere vekst i antall ansatte. Det var også vesentlige forskjeller i hvilken type kapital som investerte i de norske bedriftene, sammenlignet med de andre landene. I Norge finnes for eksempel mindre venture kapital og mer statlig støtte. Intervjuer med bedriftsledere i Norge avdekket at de gjerne skulle ha sett større grad av kontinuitet og forutsigbarhet i bransjens programmer og finansiering.

Vanskelige forhold for viktig felt
Det er forventet at bioteknologifirma vil spille en stadig økende rolle i fornying av næringsstrukturen, samt utvikle viktige produkter og prosesser for en rekke bransjer. Mer kunnskap om bedriftenes tilgang til ressurser, særlig økonomiske ressurser, kan legge til rette for at vi i større grad får bedrifter som lykkes i å komme gjennom dødens dal og forsyne samfunnet med produkter vi trenger.

Waagø er bekymret for at vi mangler den nødvendige infrastrukturen for at mange bioteknologibedrifter skal kunne vokse. Komplekse kommersialiseringsprosesser og et strengt regulert og globalt marked gjør sitasjonen for NBFs svært krevende.

- Per i dag er jeg ikke sikker på om Norge har den infrastruktur og ressurstilgang som trengs for å at eventuelle stjerneideer skal kunne vokse med tilstrekkelig hastighet og skape et større antall arbeidsplasser. Men samtidig, spørsmålet er om feltet er for viktig til at vi kan tillate oss å resignere og si at dette er et område vi ikke skal satse på, sier hun.

For mer informasjon, kontakt:
Lillian Waagø, forsker 2
Lillian Waagø.jpg
lillian.waagø@samforsk.no
Telefon: 980 34 905

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning