Last ned rapporten her
For eksempel oppleves det som at tallevaluering kan brukes som respons på kritikk, eller at lederen ikke liker den ansattes atferd.
- I dag er tallevalueringene koblet til lønnsoppgjøret og styrer til dels hvor mye de ansatte får i lønnsøkning. Det gjør at lønnen blir en tydelig konsekvens, sier seniorforsker Jens Røyrvik, som har laget rapporten sammen med Jørn Fenstad og Anniken Solem.
Røyrvik legger til:
- Koblingen til lønn gjør tallevalueringen til et potensielt sterkt verktøy for lederne i selskapet. I de tilfellene dette brukes som straff, opplever berørte ansatte det som dramatisk.
Aller Media, Schibsted, Coca-Cola Norge og Posten har også innført systemet.
Ikke bare negativt
Selv om undersøkelsen avdekker at tallevalueringen i flere tilfeller ikke fungerer etter hensikten, er hovedtendensen i spørreundersøkelsen at flertallet av Statoils ansatte synes systemet fungerer ganske godt.
Det viser seg at det er forholdet til egen leder og forholdene i egen avdeling som er avgjørende for de ansattes syn på praksisen,
- Dette viser at mange Statoil-ansatte har gode ledere og trives med sin arbeidssituasjon. Men det er også et tegn på at de ikke klarer å se forbi sine egne erfaringer med karaktersystemet. De som er tilfreds med sin egen situasjon, er også mer tilfreds med denne praksisen, forklarer Røyrvik.
- Stiller krav til ledere og medarbeidere
- Vi er opptatt av å ha et godt verktøy for medarbeiderutvikling, og at det fremmer den enkeltes og selskapets prestasjoner samtidig som det styrker vår evne til å jobbe i tråd med selskapets verdigrunnlag, sier Jannik Lindbæk jr., informasjonsdirektør i Statoil.
- Det verktøyet vi anvender stiller krav til både leder og medarbeider for at det skal fungere godt. Dette er noe vi arbeider kontinuerlig med, og denne typen undersøkelser er nyttige i den forbindelse, og er også nyttige for å videreutvikle våre verktøy. Utover dette ønsker jeg ikke å kommentere undersøkelsen nærmere.
