Logg på
Forside Nyhetsarkiv Hopp over navigasjonskoblingerHavbruk: Vokser sikkerhetstiltakene i takt med havbrukets utvikling?

Havbruk: Vokser sikkerhetstiltakene i takt med havbrukets utvikling?



 

​Havbruk har gått fra å være en attåtnæring langs kysten til å bli storindustri. Har sikkerhetsarbeidet utviklet seg i takt med næringas øvrige utvikling?

25.01.2018 23:25   |   Guro Kulset Merakerås

 

Foto: Trine Thorvaldsen/SINTEF

Dette skal forskningsprosjektet «Sikre operasjoner og arbeidsplasser i havbruk» finne svar på.  Prosjektet utføres av SINTEF Ocean, SINTEF Teknologi og samfunn og NTNU Samfunnsforskning og er finansiert av Havbruksprogrammet i Norges Forskningsråd.

Nest etter fiskeri er havbruk den sektoren i norsk yrkesliv med høyest risiko for arbeidsulykker. Gjennom spørreundersøkelser blant ansatte på havbruksanlegg og servicefartøy, samt ledelse og stabspersonell, har forskerne kartlagt hvordan de ansatte i næringa selv vurderer situasjonen.

Den ferske rapporten «Sikkerhetsstyring i havbruk» tar for seg sikkerhetsaspekter som ledelsen kan påvirke, eksempelvis opplæring, tilsyn, prosedyrer og rapporteringssystem. Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse blant ledelse og stabspersonell. Det er tolv år siden sist en spørreundersøkelse som denne ble gjennomført. Den gang ble havbruksnæringa karakterisert som i startfasen med systematisk opplegg for HMS. I dag kan vi fastslå at næringa har kommet mye lengre med sitt systematiske sikkerhetsarbeid. Dette har gitt mange fordeler, har også ulemper.


For mange prosedyrer?

- Uvettig formell sikkerhetsstyring kan gå på bekostning av uformelt sikkerhetsarbeid, forklarer Kristine Vedal Størkersen, forsker ved NTNU Samfunnsforskning.

- For eksempel kan mange tilsynelatende uviktige prosedyrer gjøre at nyansatte ikke får oversikt over de prosedyrene som faktisk er viktige. Dårlige prosedyrer som ikke fungerer i praksis, kan også gjøre at arbeidstakerne opplever et skille mellom faktisk arbeid og arbeid slik ledelsen tror at det gjøres. Da kan det bli lettere å akseptere at man må bryte sikkerhetsrutiner for å øke produksjonen, noe som sjelden er lurt for personsikkerheten, påpeker forskeren.

I norsk yrkesliv anno 2017, hadde bare fiskeri større risiko for arbeidsulykker enn havbruk. HMS-undersøkelsen i havbruk 2016, der 447 ansatte på havbruksanlegg og servicefartøy har svart på spørsmål om helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, viser at akutte skader er den nest vanligste årsaken til fravær. I framtiden vil produksjonen skje på lokaliteter som er mer eksponert for bølger, strøm og vind. Det betyr at næringa må sette sterkere søkelys på sikkerhet, både gjennom systemene som skal ivareta sikkerheten – og gjennom teknologi som reduserer risikoen for personskader.


Utviklingen går i riktig retning

I arbeidet med rapporten «Sikkerhetsstyring i havbruk» har vi tatt høyde for at ledere ofte rapporterer mer positivt rundt systematisk sikkerhetsarbeid enn andre ansatte. Vi kan allikevel, på grunnlag av svarene 135 ansatte har gitt, konkludere med at sikkerhetssituasjonen på mange områder er god, og at utviklingen går i riktig retning.

De fleste som svarer mener at sikkerheten har blitt bedre for de ansatte i løpet av de siste to årene. Ressurssituasjonen beskrives som god, inkludert ressursene som brukes på sikkerhet. Risikoanalyser virker å bli gjennomført i omtrent alle selskapene som deltok i undersøkelsen, og bruk av mer operasjonelle metoder for risikovurdering som «Sikker jobbanalyse» virker også å være utbredt. Bruken av verneutstyr ser ut til å være godt etablert, sammen med systemer for rapportering av uønskede hendelser.


Områder som bør forbedres

Det er også områder som tydelig bør forbedres.

HMS-systemene bør bli mer brukervennlig. Om lag halvparten av de som har svart på undersøkelsen mener at det er for mange prosedyrer og regler, og 40 % oppgir at prosedyrebeskrivelsene er vanskelige å forstå.

Underrapportering ser ut til å være et problem, hele 67% svarer at det skjer at hendelser og avvik ikke blir rapportert selv om de burde blitt det. Dersom hendelser ikke rapporteres har ikke selskapene de samme mulighetene for å lære eller sette inn tiltak.

Bemanning, arbeidstid og ressurser peker seg ut som en sikkerhetsutfordring. På grunn av perioder med store operasjoner som krever mer ressurser enn vanlig, oppstår topper i aktivitetsnivået som er krevende å håndtere innenfor Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Dette kan føre til lange arbeidsdager for de ansatte. Lite hvile kan igjen påvirke deres evne til å gjøre arbeidet sitt på en sikker måte, noe som kan være en dårlig kombinasjon med den neste sikkerhetsutfordringen som framkommer av svarene: tap av kontroll ved bruk av innleid personell. 46 % mener det har negative konsekvenser for kontrollen når de bruker innled personell som er mindre kjent med anleggene og potensielle farer i de konkrete operasjonene. Nok folk og tid til å gjennomføre operasjoner, samt tid til hvile og hensiktsmessig opplæring vil derfor være viktige tiltak for økt sikkerhet i næringen. 

Brønnbåtoperasjoner og avlusing foregår i tillegg ofte som en typeintensivt prosjektarbeid, over dag og natt i en kort periode, med til dels uforsvarlige arbeidsforhold i form av lange arbeidsøkter over en kort periode. Nå er det betydelig flere av disse operasjonene enn tidligere. Det gir store belastninger for både personellet på oppdrettsanleggene, og for mannskapet på servicebåtene, dykkere og andre innleide tjenester.


Målkonflikt mellom sikkerhet og produksjon

Undersøkelsen viser at mange mener at produksjonen kan bli prioritert fremfor sikkerheten. 23 % svarer at produksjonshensyn i praksis går foran hensynet til sikkerhet, mens 36 % sier seg enige i at man i noen tilfeller må bryte sikkerhetsreglene for å møte selskapets produksjonskrav.

Om lag halvparten av besvarelsene mener at mer tid til vedlikeholdsarbeid ville ha bedret personsikkerheten, mens 70 % peker på at bedre opplæring ville ha redusert personskadeforekomsten.

Av de som har besvart undersøkelsen oppgir om lag halvparten at bransjen bør bli flinkere til å lære av hverandres feil, i den forstand at informasjon fra rapporter om avvik per i dag ikke blir utnyttet godt nok i forebyggende sikkerhetsarbeid. Respondentene etterlyser bedre arbeid med holdningsendringer til HMS, effektive og brukervennlige systemer for innrapportering av avvik, sikkerhetskurs med konkrete eksempler fra faktiske hendelser fra næringen og økt bemanning slik at vakter av urimelig lengde kan unngås.

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning