- Prosjektet er viktig for å lære mer om en av de største reformene på helse i Norge, forteller Osmundsen, som leder arbeidet ved NTNU Samfunnsforskning på det såkalte SPIS-prosjektet (Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen) som har en kostnadsramme på cirka åtte millioner kroner.
Anders Grimsmo ved NTNU er prosjektleder for prosjektet i sin helhet, mens Osmundsen leder arbeidet ved NTNU Samfunnsforskning.
Samarbeidsavtaler, pasientforløp og folkehelseforløp
SPIS-prosjektet fokuserer på samarbeidsavtaler, pasientforløp
og folkehelseforløp. Tidsaspektet har vært viktig for valg av
temaer og problemstillinger som skal belyse implementeringen av
samhandlingsreformen. Arbeidspakke 1, som omhandler samarbeidsavtalene, vil initialt være det første konkrete som foreligger. Dette danner rammen for prosjektet og er også underlag for de to andre arbeidspakkene som skal følge operasjonalisering av samhandlingsreformen og samarbeidsavtalene.
Erfaring tilsier at det i større organisasjoner tar 5-7 år i gjennomsnitt fra avtale er inngått, planlegging og utvikling er gjennomført og til virksomheten er implementert, adaptert og i stabil drift. Det er derfor valgt sykehus og kommuner som har vært tidlig ute, som er kommet godt i gang og hvor vi kan være sikre på at det vil foreligge et materiale som kan gi informasjon om prosessene og gi verdifulle opplysninger om utviklingens retning.
Det blir brukt en tverrfaglig og multimetodisk tilnærming basert på dokumentanalyser, observasjoner, spørreskjema og intervju, individuelt og i fokusgrupper, som er de metodene som kan gi mest informasjon i denne tidlige fasen og representere en metodetriangulering.
Bruker resultatene underveis
Resultatene fra forskernes arbeid blir brukt så snart de foreligger.
- Vi skal diskutere med de involverte underveis. Prosjektet består både av læring og evaluering, sier Osmundsen.
Arbeidspakken som NTNU Samfunnsforskning har ansvaret for vil innebære tett kontakt med reelle samhandlingstiltak og gi viktig lærdom om implementering og realisering av reformen.
Eierskap er et stikkord som Osmundsen er opptatt av:
- For å lykkes forutsettes det at kommunene har eierskap i de ulike tiltakene som settes i verk, og at de ikke kun er styrt fra helseforetakene.
Støtte til tre prosjekter
Styringsgruppen for den forskningsbaserte evalueringen av Samhandlingsreformen (EVASAM) har bevilget midler til tre prosjekter.
I denne første utlysningen med søknadsfrist 18. april 2012 ble det invitert til forskerprosjekter innenfor alle temaer i Mål- og rammedokumentet. Det kom tilsammen 17 søknader og totalt ble det søkt om 153,6 millioner kroner.
Styringsgruppen innvilget tre prosjekter for til sammen 25 millioner kroner. Den tverrfaglig sammensatte styringsgruppen fattet sin beslutning på grunnlag av en vurdering av prosjektforslagenes vitenskapelige kvalitet og relevans i forhold til utlysningen. De innvilgede prosjektene er alle tematisk brede, og gjennomføres i samarbeid mellom flere forskningsmiljøer.
Følgende prosjekter ble innvilget:
- Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS).
- Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner.
- Resultater av samhandlingsreformen: Bedre helse, bedre helsetjenester, bedre samfunnsøkonomi?
De øvrige søknadene ble avslått.
