Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksEtterlyser ny forståelse av bærekraft i oppdrettsbransjen

Etterlyser ny forståelse av bærekraft i oppdrettsbransjen



 

Kan globale standardiserte sjekklister for bærekraft forbedre en så kompleks og kontroversiell industri som lakseoppdrett? Bare hvis vi bruker systemet på en mer hensiktsmessig måte enn i dag, konkluderer Vilde Steiro Amundsen i sin ferske doktorgrad.

09.12.2020 00:00   |   Guro Kulset Merakerås, MeraMedia

 

​- Vi ser at dagens sertifiseringsordninger i seg selv ikke er nok til å løse de store problemene, sier forskeren, som allikevel ikke vil skrote ordningen.

- Selv om denne typen regulering har store iboende begrensninger, har ordningene absolutt noe for seg, sier hun og peker på at sertifiseringssystemet er omfattende, og allerede er på plass. Steiro Amundsen (bildet) mener derfor det vil være mest fornuftig å se på hvordan vi kan bruke systemet på en bedre måte.

vilde.jpg

Det som telles er det som teller
Steiro Amundsen beskriver en av utfordringene med dagens system på følgende måte: Det som telles er det som teller. Med andre ord: Når noen bestemmer hva som skal måles i en sertifiseringsordning, definerer de samtidig hva som er verdt å bry seg om. Hvorfor er dette et problem? Vi skal komme tilbake til svaret på dette, men la oss først se på hvorfor havbruksnæringa i det hele tatt holder seg med sertifiseringsordninger.

Frivillig tvang?
Bransjens sertifiseringsordninger er ikke juridisk bindende. De er private initiativ som aktører kan velge å oppsøke. Mulig gevinst ved å bli sertifisert er et godt omdømme, tilgang på spesifikke marked og til syvende og sist bedre tall på bunnlinja. Mange av innkjøperne til de store supermarkedene krever sertifiseringsordninger som kan gi dem en garanti om at produktet ikke vil skade deres gode navn og rykte. Å ha de rette sertifiseringene er derfor svært viktig for å få god markedstilgang, og man kan sånn sett diskutere hvor frivillig deltakelsen er. Å få oversikt over innholdet og bruken av de utbredte private bærekraftsstandardene, kan gi oss viktig informasjon om hva som vektlegges når havbruksnæringen skal måles og vurderes. Bare slik kan vi svare på om ordninga gjør jobben sin. Dytter den næringa i en mer bærekraftig retning?

Dette har Vilde Steiro Amundsen studert i doktorgradsarbeidet sitt, som inngår som en del av det store, Sustain Fish, - et internasjonalt prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, Hav-programmet, som ledes av Tonje Osmundsen.

Sertifiseringsordningene fører til endringer 
Sertifiseringsordningene påvirker hva som blir ansett som viktig. Gjennom intervjuer med oppdrettselskaper i Norge, Chile og Skottland har Steiro Amundsen dokumentert at selskapene i stor grad endrer seg for å bli mest mulig kontrollerbare. Ordningene retter søkelyset mot målbare, kontrollerbare emner, mens de sidene ved driften som er vanskelige å måle, havner i skyggen og blir nedprioritert. Dette viser på den ene siden at sertifiseringsordninger faktisk kan føre til endring. Det viser på den andre siden også hvor kritisk det er å styre lyskasteren med stødig hånd og bevisst hode hvis bransjen skal endre seg på en måte som bringer oss nærmere målet om en mer bærekraftig bransje. Når Steiro Amundsen har undersøkt over 1900 indikatorer eller kriterier i ulike sertifiseringsordninger, er det for å finne ut hva det er som telles. Og hva som dermed blir ansett for å telle.

Et rent miljøbegrep?
Bærekraft er et ord som brukes i mange sammenhenger og kan fylles med ulikt innhold. Steiro Amundsen dokumenterer i sin phd-avhandling at sertifiseringsordningene i oppdrettsbransjen i all hovedsak måler miljømessig bærekraft når de skal verifisere hva en god bærekraftig bedrift er. Næringens påvirkning på sine økonomiske omgivelser eller på lokalsamfunnet generelt, vektlegges svært lite. Å strekke seg mot størst mulig miljømessig bærekraft er selvsagt ekstremt viktig, men dette må gjøres med en samtidig forståelse av hva andre dimensjoner av bærekraft innebærer. Så lenge vi holder oss med et begrep som gir inntrykk av å ha et bredere innhold enn miljøproblematikk, er det problematisk at ett område får så overveldende mye fokus at andre viktige områder havner helt i skyggen.

Bærekraft er ikke et sluttresultat
- Det er viktig at vi erkjenner at bærekraft ikke er et sluttresultat som vi kan nå, sier Steiro Amundsen. Hun mener det snarere er en retning vi kan bevege oss i. Veien mot en bærekraftig havbruksnæring er ikke kjent, og begrepet bærekraft er i seg selv ingen objektiv størrelse, påpeker forskeren, som etterlyser at den tekniske forståelsen av bærekraftsbegrepet erstattes av en sosial forståelse.  Det er ikke en sjekkliste med mulighet til å krysse av vi trenger. Et sjekklistevelde kan tvert imot gi oss falsk trygghet og en følelse av at vi ikke trenger å jobbe videre. Med en teknisk forståelse av bærekraft, tillater vi at kartet blir terrenget.

Det vi trenger er en sosial forståelsen av begrepet, som fremmer produksjon av ny kunnskap. Skal havbruksindustrien bevege seg videre i riktig retning, må vi satse på fleksibilitet, løpende forbedring og en erkjennelse av at saksfeltet er så komplekst at vi er avhengig av dialog og forhandling for å finne gode løsninger.

Du finner avhandlingen her:

«In the Scheme of Things. Sustainability as Seen Through the Lens of Salmon Aquaculture Sustainability Standards»

Les sammendraget her.

Illustrasjon: TONY GONZALEZ 

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning