Ifølge de siste rapportene fra Mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning AS, er ikke det å plassere personer med utviklingshemming i store bofellesskap veien å gå.
- De viktigste funnene så langt, er disse, oppsummerer forskningsleder Jan Tøssebro:
- Utviklingen av nye store bofellesskap brer om seg, og svært mange har de senere år flyttet inn i bofellesskap som er minst dobbelt så store som retningslinjene fra reformårene.
- Andelen uten dagaktivitet øker foruroligende, og for de som er i dagaktivitet går trenden motsatt av idealene om normalisering.
- Selvbestemmelsen synes å reduseres, og hensynet til turnus og rutiner i boligen, er tilbake som tunge argumenter mot personens innflytelse over hverdagen.
- Mange bofellesskap ligger i områder som er preget av omsorgsfunksjoner og institusjoner. Et økende antall bofellesskap er for flere grupper av personer med hjelpebehov.
- Store bofellesskap avviker mer fra andre bygg i nabolaget, og framstår i mindre grad som vanlige boliger. De formidler et inntrykk av avvik.
- Argumentet om at store bofellesskap gir mindre ensomhet og større sosiale nettverk kan avvises. Her er det ikke størrelse det kommer an på.
- Argumentet om at store bofellesskap gir bedre fagmiljø og større stabilitet for brukerne finner vi ikke dekning for. Tvert imot kommer store bofellesskap dårligere ut.
- Pårørende ønsker ikke store bofellesskap.
