Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksDerfor må vi møtes mellom krisene og på tvers av sektorene

Derfor må vi møtes mellom krisene og på tvers av sektorene



 

​​​Vi må snakke og trene sammen før en krise for å være gode sammen under krisen og forstå og lære sammen etter krisen. "Før - under - etter" er kjente begrep for alle som jobber med sikkerhet og beredskap. Dessverre ser vi at de sektorovergripende aktivitetene i "før"-fasen ofte blir bortprioritert i budsjettarbeid. Det kan straffe seg.

26.03.2020 11:00   |   Kristine Vedal Størkersen, Stian Antonsen og Guro Kulset Merakerås

 

​Covid-19 startet som en helsehendelse, men ble raskt en hendelse som går på tvers av alle sektorer. Med all mulig tydelighet viser situasjonen oss hvor viktig det er at ulike etater og sektorer kjenner hverandres rutiner og språk, slik at de forstår hverandres roller og kan koordinere innsatsen som foregår på ulike felt. Vi kjenner det fra tidligere kriser. Granskningen etter 22. juli konkluderte med at noe av det som sviktet, var at ressursene ikke fant hverandre. Vi som forsker på beredskap og sikkerhet kan dessverre melde om at situasjonen ikke er stort bedre nå. Koblingen mellom de ulike sektorene som er involvert i krisehåndteringen er for svak. Vi har som samfunn fortsatt ikke prioritert de sektorovergripende aktivitetene.

 
Da korona gikk fra å være en helsehendelse under Helse- og omsorgsdepartementets ledelse, til å bli en samfunnshendelse under Justisdepartementet, ble både utdanning, kultur, service og samferdsel involvert. Disse sektorene har ikke hatt felles diskusjoner om hvordan de kan handle slik at de unngår å spenne bein på hverandre, men tvert imot spiller hverandre gode også i en krisesituasjon. Å få på plass møtepunkter der folk fra ulike sektorer og frivillige organisasjoner kan lære hverandre å kjenne, kan være krevende. Vi vet at aktørene ønsker seg slike aktiviteter, og pengene som må settes av er egentlig lommerusk. Likevel er det krevende, for når noe er sektorovergripende, så er det som kjent få som tar ansvar.
 
Én av aktivitetene som vi etter vårt skjønn bør prioritere framover, er De regionale sikkerhetsdagene, en konferanse som sist ble arrangert på Hell i 2016.
"Er vi beredt når det virkelig gjelder", spurte fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag den gang, og viste bilder fra stormflo, ras, branner, flom og orkaner. Ved neste konferanse kan vi regne med at vi også vil se bilder av smittevernkledde helsearbeidere og nedstengte arbeidsplasser, skoler, barnehager og flyplasser. De regionale sikkerhetsdagene 2021 var under planlegging før korona traff oss. Nå blir konferansen mer aktuell enn vi kunne ane. Vi skal samle myndigheter, næringsliv og forskere som vil bidra til å øke samfunnssikkerheten i vår region, og et av målene er å utvikle strukturer som styrker deltakernes mulighet til å løse praktiske utfordringer. Konferansen planlegges i utgangspunktet uavhengig av de erfaringene vi som samfunn gjør oss akkurat nå, men det er åpenbart at koronaviruset er et case som på svært effektivt vis demonstrerer behovet for samarbeid på tvers av sektorene.
 
NTNU Samfunnsforskning arrangerer De regionale sikkerhetsdagene i samarbeid med Nord Universitet, Safetec, Fylkesmannen i Trøndelag, St. Olav, Sintef og NTNU og får støtte fra Nordland fylkeskommune, ROSS geminisenter, Nordlandsnett og Tensio. Konferansen står på skuldrene til Sikkerhetsdagene, en nasjonal konferanse som ble arrangert i 1985-2013. Dato og sted er ikke fastsatt, men mye tyder på at vi legger konferansen til Nordland denne gang, for så å alternere mellom Trøndelag og Nordland annethvert år. Næringslivet og Nordland fylkeskommune viser tydelig at det er en del av deres ansvar å sørge for at regionen er beredt for og kan lære av kriser. De ønsker å finansiere aktiviteter som de ser kan bære frukter. Vi håper at også myndighetene i Trøndelag fremover vil vise at samfunnssikkerhet er et av deres mål.
 
Beredskaps- og sikkerhetsarbeid kan deles inn i fem faser. Det er en tid for å vurdere risiko, en tid for å forebygge og en tid for å planlegge håndteringen. Alt dette må foregå før krisen inntreffer. Etter at den har inntruffet kommer en fase hvor vi må håndtere situasjonen i form av mobilisering, informasjon og skadebegrensning. Til slutt kommer fasen som handler om å normalisere. Da er skadeoppretting, informasjon og overgang til normal drift viktige oppgaver. Det er også tiden for å evaluere, lære og rapportere.
Akkurat nå befinner vi oss i håndteringsfasen av koronakrisen. Skal vi rette blikket framover mot det som ligger foran oss, er det verdt å spørre seg selv om vi har infrastrukturen på plass for en kollektiv, sektorovergripende evaluering, eller om det ligger an til at alle går hjem til sitt lønnkammer for sektorvis evaluering. Vi oppfordrer til å tenke tverrsektorielt når vi i normaliseringsfasen skal lære av hvordan vi møtte denne krisen. Det krever litt mer, men alternativet er kanskje å spare seg til fant.
 
Det vi uansett vet, er at samarbeid og koordinert innsats er viktig og at samarbeidsevnen er noe vi må investere i «i fredstid». Det forebygger at kriser blir større enn de trenger å være som følge av feilhåndtering. Vi ser frem til at vi atter kan samles på konferanser, og gleder oss til å invitere representanter fra kommuner, nødetater, frivillige, utdanningsinstitusjoner, private selskap og andre som ser behov for et sted å komme sammen og gi hverandre kunnskap om hvordan vi kan forebygge, håndtere og lære av kriser. Vi skal forstå hvordan vi kan bli ressursene som møtes, når det trengs og der det trengs.



KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning