Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksBoligsosialt arbeid: etterlyser helhetskompetanse

Boligsosialt arbeid: etterlyser helhetskompetanse



 

Norske kommuner må jobbe mer helhetlig i hjelpearbeidet med barnefamilier med dårlig økonomi, dårlig helse, arbeidsløshet og dårlige boforhold. 

08.06.2018 17:00   |   MeraMedia/NTNU Samfunnsforskning

 

​122 000 er såkalt vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge. Av disse bor 90 000 i husstander med barn, anslo SSB i 2014. Manglende helhetskompetanse og kultur for å engasjere seg i flere områder av familiens liv er et problem i mange kommuner. I den ferske rapporten Å bygge stein på stein. Gode grep i helhetlig boligsosialt arbeid for vanskeligstilte barnefamilier, beskriver seniorforsker Melina Røe hvilke utfordringer hjelpeapparatet har og hvilke grep som gir gode resultater.

 

Rapporten Å bygge stein på stein avslutter et toårig samarbeid med Husbanken Midt-Norge. I perioden 2015-2017 har NTNU Samfunnsforskning fulgt Husbanken Midt-Norges første steg i operasjonaliseringen av den nasjonale boligsosiale strategien Bolig for velferd. Samarbeidet ble startet opp før etableringen av Husbankens kommuneprogram (2016-2020). Dette er i dag Husbankens måte å operasjonalisere denne strategien på (Husbanken, 2016).


Melina Røe beskriver i rapporten hvordan Stjørdal, Verdal og Malvik kommuner har jobbet med sitt boligsosiale utviklingsarbeid. Røe har også hentet inn informasjon om utfordringer i en rekke andre kommuner.

 

Gjennom to delrapporter – denne ferske og forløperen Bolig for velferd – følgestudie av læringsprosjekter i Midt-Norge, har Røe pekt på grep som er tatt i kommuner som har funnet gode løsninger og ser en positiv utvikling:

  • boligsosiale team som møtes regelmessig og som kan bestå av for eksempel NAV, flyktningetjeneste, psykisk helse, rustjenesten og boligtjeneste
  • økt samarbeid mellom oppfølgingstjenesten, barnevern, flyktningetjeneste, barn og unge, familieteam og utekontakt.
  • God bruk av Husbankens muligheter: En god del familier har kommet seg ut av et leiemarked med ugunstig høy leie og inni eid bolig med det resultat at de har bedre plass og mer penger til overs. Husbanken kan f.eks tilby utvidet lånetid fra 30- 50 år og er villig til å ta hensyn til det faktiske pengeforbruket, for eksempel i innvandrerfamilier som generelt bruker mindre penger på seg selv enn norske familier.

 

Informanter fra en rekke kommuner forteller om utfordringer i hjelpearbeidet. Manglende helhetskompetanse og kultur i kommunen for å engasjere seg i flere områder av familiens liv gjør ofte at hjelpen blir lite hensiktsmessig. De etterlyser en bedre forankring av helhetlig arbeid i kommuneadministasjon og politisk ledelse. De etterspør også en bedre samordning av de tjenestene kommunen kan tilby. Manglende samtidighet er et problem. Samtidighet krever samarbeid. Man må fjerne tette skott mellom etater som jobber med de vanskeligstilte familiene på ulike områder.

Andre utfordringer informantene peker på er:

  • For lav kompetanse hos Nav-ansatte når det gjelder helhetlig arbeid med vanskeligstilte barnefamilier.
  • Mangel på store boenheter som passer barnefamilier
  • Sammenhopning av vanskeligstilte i enkelte boområder
  • Mangel på boliger med integrerende beliggenhet

 

- Vanskeligstilte på boligmarkedet eier gjerne ikke egen bolig. Nesten halvparten av vanskeligstilte på boligmarkedet leier boligen sin enten på det private eller kommunale leiemarkedet. Flyttetilbøyeligheten er dobbelt så høy blant lavinntektsfamilier som blant familier med «vanlige» inntekter, og det er en høy andel som bor trangt, slår Melina Røe fast.

 

Familier med innvandrerbakgrunn og enslige forsørgere er de mest utsatte barnefamiliene på det norske boligmarkedet. Den eller de voksne i disse familiene er gjerne kjennetegnet ved svak tilknytning til arbeidslivet, lav utdanning og mangel på kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. De har også lav inntekt, og noen har helseproblemer som hindrer tilgang til arbeidslivet. Problemene er sammensatte.

 

Vanskeligstilte barnefamilier er en heterogen gruppe med ulike behov for bistand. Gjennom å jobbe helhetlig og med hele familien, opplever kommunene at de kommer langt. Samarbeid med både kulturaktører og frivillige organisasjoner har også vært trukket fram som gode grep, og det etterlyses et felles engasjement og et mer systematisk samarbeid med disse aktørene.

 

Dårlig økonomi, dårlig helse, arbeidsløshet og dårlige boforhold henger ofte sammen. Ved å rette oppmerksomheten mot boligen og at man ønsker å tilby en stabil og god bosituasjon, kommer man lengre i arbeidet på andre livsområder til brukerne.

Sosialt arbeid handler om menneskesyn, helhetsperspektiv og langsiktig arbeid.

- Dette er velkjent, men likevel er det viktig å skrive det om igjen. Både som en bekreftelse på velkjent kunnskap, men også for å vise at det som gjør en forskjell er at man omsetter gode intensjoner i praktisk handling, sier Melina Røe.

 

 

Les hele rapporten her.

 


KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning