Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksBestill en forsker til lunsj

Bestill en forsker til lunsj



 

​På hverdagene i perioden 18.-29. september kan bedriften eller organisasjonen din få besøk av en forsker i lunsjpausen. Tilbudet er gratis.

06.08.2013 10:50   |   Ole Einar Marken

 

​Har du lyst på en lunsj utenom det vanlige? Bestill en forsker!

Fra og med 18. september til og med 29. september setter NTNU hjerneføde på menyen for bedrifter og organisasjoner.

Du kan helt enkelt bestille et eller flere foredrag her.

Kanskje det for eksempel kan friste å høre mer om hva en av våre ledere, Atle William Heskestad, har å si om norsk romfartsvirksomhet fra vårt perspektiv? Vi har ansvar for ett av Europas ni kontrollsentre (N-USOC) for eksperimenter som foregår i Columbus laboratoriet på den internasjonale romstasjonen (ISS). N-USOC finansieres av European space agency (ESA) og er en del av romfarts-infrastrukturen på bakkenivå. Dette foredraget tar for seg a) Generelt om organisering av romfartsvirksomheten; b) Norsk engasjement og aktiviteter og c) Erfaringer, nytteverdier og muligheter.

 

Her er listen over alle foredrag som kan bestilles: 

Mysteriet om Rembrandt og vår egen underarmAlex Strømme

I 1632 malte Rembrandt et fantasisk bilde som har tittelen "Anatomiforelesningen Dr. Tulp". Bildet viser hvordan Dr. Nicolaes Tulp demonstrerer anatomien til et dødt menneske for en gruppe leger i Amsterdam. Bakgrunnen for bildet er spennnende, både fordi de er et fantastisk kunstverk, laget av Rembrandt, og fordi det forteller mye om datidens kultur og vitenskap.
I ettertid har mange leger studert detaljer i bildet, og ment at Rembrandt kanskje har noen små feil. Dette har fått andre leger, også norske kirurger, til å engasjere seg, og kanskje vet vi nå svaret på gåten?
Ved å studere bildet, kan vi lære mye om både anatomi og kulturhistorie. I tillegg kan vi vise hvordan kunstverk kan trigge både våre estetiske sanser og vår nysgjerrighet.
Alex Strømme, Program for lærerutdanning

Beliebers vs Kjernen: Hva vil det si å være fan?Kristine Ask

Er du en fan er du en ivrig tilhenger av noe, men fans kommer i mange ulike former. Finnes det likheter mellom hylende tenåringsjenter på Bieber konsert, og rungende heiarop fra Lerkendal? Og hva skal vi med alt dette engasjementet? Har det noen funksjon?
Foredraget gir en introduksjon til fankultur og trekker på aktuelle eksempler i en fortelling om lidenskap, fellesskap og kreativitet.
Kristine Ask, Senter for teknologi og samfunn

Dataspill på pensum? Om spill i skolenKristine Ask

Kombinasjonen dataspill og læring er potent. Dataspill framheves som et utmerket verktøy for skoleleie elever og for framtidens kunnskapskrav. Er dette bare hype, eller har faktisk dataspill noe å lære oss om hvordan vi lærer? Foredraget gir en introduksjon til temaet spill og læring, og gir et kritisk blikk på dagens debatt om spill som læringsverktøy.
Kristine Ask, Senter for teknologi og samfunn

Kunsten å lytteMichael Francis Duch

Hvordan lytter vi til omgivelsene våre og til våre medmusikanter? Michael Francis Duch er utøvende musiker i tillegg til å være ansatt som førsteamanuensis på jazzlinja ved Institutt for Musikk, NTNU. I dette foredraget vil han fortelle om kunsten å lytte: hvordan kan man undervise i å lytte og hvorfor er dette viktig når man improviserer? 
Michael Francis Duch, Institutt for Musikk

Blir fisk stresset og kan det smakes?Turid Rustad

Blir fisk stresset ved fangst og slakting - kan dette måles og gir det seg utslag i kvalitet og holdbarhet?
Turid Rustad, Institutt for bioteknologi
 

Hva kan vi bruke resten av fisken til etter å haTurid Rustad spist fileten?

Fileten utgjør som regel mindre enn halvparten av fisken. Resten av fisken inneholder verdifulle og nyttige bestanddeler som det er viktig å utnytte. Hvilke komponenter er dette og hvordan kan de utvinnes.
Turid Rustad, Institutt for bioteknologi

Fra smilefjes til #imagebyggingBerit Skog

Hvordan bukes sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram til vennskap,flørt og selvpresentasjon? Hvordan brukes det digitale språket til å uttrykke følelser og statements? Sier bilder på Instagram mer enn ord? Dette er noen av de tema som tas opp i #foredraget. 
Berit Skog, Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Norsk romfartsvirksomhet i NTNU-perspektivAtle Heskestad

NTNU har ansvar for ett av Europas ni kontrollsentre (N-USOC) for eksperimenter som foregår i Columbus laboratoriet på den internasjonale romstasjonen (ISS). N-USOC finansieres av European space agency (ESA) og er en del av romfarts-infrastrukturen på bakkenivå. Foredraget tar for seg a) Generelt om organisering av romfartsvirksomheten; b) Norsk engasjement og aktiviteter og c) Erfaringer, nytteverdier og muligheter
Atle William Heskestad, NTNU Samfunnsforskning

Er mangfold en verdi?Morten Dahlback

Mangfold er et sentralt ideal i moderne samfunn og for moderne mennesker. Mange anser kulturelt mangfold som et gode i seg selv, og enda flere ønsker seg mangfoldige eller varierte liv. Men bør vi kalle mangfold en verdi på lik linje med rettferdighet, likhet og velferd? I dette foredraget viser jeg at en moralfilosofisk tilnærming gir gode grunner til å tro at svaret er nei.
Morten Langfeldt Dahlback, Filosofisk institutt

Nettverk i hverdagen - fra det opplagte til det overraskendeeivind Almaas

I våre daglige liv er vi omgitt av nettverk som vi benytter hele tiden, både bevisst og ubevisst: sosiale nettverk, kommunikasjons nettverk, transport nettverk, cellulære nettverk. I dette foredraget vil jeg snakke om hvordan nettverkene påvirker oss på godt og vondt, med muligheter og utfordringer. 
Eivind Almaas, Institutt for bioteknologi

Klimaendringer og virkning i TrøndelagÅnund Killingtveit

Er klimaendringene virkelig på gang, eller er det bare noe forskerne har funnet på for å ha noe å forske på? Hva er kunnskaps-status nå, hva er sikkert og hva er usikkert? Og hvordan kan dette i tilfelle virke inn i vårt nærområde? Klimaendringer kan virke inn på hydrologiske forhold, og gjennom dette få stor betydning på mange hold. I foredraget vil jeg fokusere mest på virkninger i våre vassdrag, snø, flom og ras og på energiproduksjon. Og hvis klimaendringene virkelig kan komme, hva kan vi gjøre for å motvirke det?
Ånund Killingtveit, Institutt for vann- og miljøteknikk

Hva er en farlig hund?Ane M Gabrielsen

Farlige hunder er vrengebildet av menneskets beste venn. Med ujevne mellomrom fyller nyheter om hundeangrep avisforsidene, og i Norge er seks hunderaser forbudt fordi de anses som farlige. Men hva er egentlig en farlig hund? Hva gjør dem farlige, er det gener eller miljø, medfødte egenskaper eller eierens behandling av dem? Foredraget gir ingen klare svar på disse spørsmålene, men tar for seg lovgivning, forestillinger og holdninger til farlige hunder i Norge gjennom de siste hundre årene.
Ane Møller Gabrielsen, Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Hjernen og hukommelse

I en verden i kontinuerlig endring er det veldig viktig og tidsbesparende å kunne generalisere like hendelser men samtidig separere mellom ulike begivenheter. Hvordan gjør hjernen det? Hvilke prinsipper ligger bak? Hvordan spiller tid inn? Vi bruker ulike teknikker for å studere hjernen og spatial hukommelse hos rotter. 
Charlotte Alme, Kavli Institute for Systems Neuroscience and Center for Neural Computation

Asgeir Kobro-FlatmoenEn kort historie om Alzheimer Sykdom - fra hjernens perspektiv

Patologien ved Alzheimer sykdom viser tydelig at en hjernestruktur kalt den entorhinale hjernebarken er involvert tidlig i sykdomsforløpet, sågar før sykdommen kan diagnostiseres klinisk. Den entorhinale hjernebarken sitter hos mennesker på undersiden av hjernen, og består av et sjikt med hjerneceller om lag to millimeter tykt. Dette sjiktet besitter seks distinkte lag med celler, hvert med ulik indre organisering og ulike koblinger til andre hjerneområder. Interessant for vårt nåværende arbeid er hvordan lag to i den entorhinale hjernebarken er særlig sårbart ovenfor tidlig utvikling av fibrillære knuter, i tillegg til å være blant de første der amyloide proteinavleiringer oppstår. Videre er det funnet at i den aktuelle strukturen forsvinner opptil 90 % av nevronene i lag to ved fremskredet sykdomsforløp: Mest slående er det imidlertid at dette cellelaget så tidlig som ved preklinisk stadium mister inntil 60% av nevronene. Med bakgrunn i denne kunnskapen fokuserer vi på hvorfor nevroner i lag to i den entorhinale hjernebarken er særlig sårbare ved Alzheimer sykdom.
Asgeir Kobro-Flatmoen, Kavli Institute for Systems Neuroscience and Centre for Neural Computation

Vitenskapelige bilders estetikkMerete Lie og Anja Johansen

Hva er det egentlig vi ser når vi ser på et mikroskopisk bilde av en celle? Et dokumentarisk stillbilde fra kroppens pulserende liv på mikronivå? Et bilde på moderne teknologis evne til å avdekke menneskekroppens mysterier? Vitnemål om naturens iboende skjønnhet?
Det vakre, det sanne og det gode er tittelen på en 30 min lang dokumentarfilm som inviterer til refleksjon over dagens moderne bildeteknologier, som er sentrale verktøy innenfor både biovitenskapelig forskning og medisinsk praksis. Snarere enn å fremstille vitenskapelige bilder som objektive vitner utfordrer filmen til å tenke over de mange forbindelsene mellom vitenskap og kultur i produksjonen av nye bilder og forestillinger om kroppen. Vi vil være tilstede for å si noen ord før filmen, og svare på eventuelle spørsmål i etterkant.
Anja Johansen og Merete Lie, Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Coachende lederskap - muligheter og utfordringerGunhild M Roald

Coaching er i vinden. Ledere ser behovet for en mer relasjonsorientert ledelsesform og prinsipper fra coachingfeltet kan være et utgangspunkt for å utvikle kompetanse på dette området. Men hva skjer når ledere faktisk begynner å opptre som coacher for sine medarbeidere, hva erfarer de da? I mitt forskningsprosjekt har jeg vært opptatt av å undersøke hvordan coachende lederskap oppleves i praksis - av ledere. Hvilke erfaringer gjør de seg når de tar med seg kunnskap og kompetanse ervervet på et coachingstudium inn i sin komplekse og mangefasetterte lederhverdag? I hvilke sammenhenger er coaching nyttig? Når møter ledere hindre og utfordringer med denne tilnærmingen?
Gunhild Marie Roald, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap

Bør Norge bli Europas "grønne batteri"?Henrik Karlstrøm

Diskusjonen går høyt i Norge om vi bør bygge ut flere og større kraftlinjer til utlandet og investere i mer fornybar energiutbygging for å kunne eksportere ren strøm til et Europa som prøver å bli energiuavhengige. Bør vi gjøre det? Hva syns "folk flest" om det? Henrik Karlstrøm forsker på norsk energipolitikk og har skrevet om strømmarkedet, fornybar energi, politikkutforming og forskjellen på eksperters og befolkningens forskjellige holdninger til disse spørsmålene.
Henrik Karlstrøm, Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Fremtidens generering ev elektrisk energiRobert Nilsson

Verdens største generatorer for vindkraft er nå designet og ser svært annerledes ut. Basert på ny forskning utformes generatorer uten jern og er svært fleksible gjennom innføring av nye komposittmaterialer. Integrert design er stikkordet for fremtidens konkuransedyktige produkter. Foredraget vil vise eksempler fra denne type forskning og utvikling.
Robert Kristoffer Nilsen, Institutt for elkraftteknikk

Modalitet i Alaska iñupiaqSigne Rix Berthelin

I alle sprog kan man udtrykke betydninger, som vi på norsk og dansk udtrykker med ord som 'kan', 'skal' og 'må'. Disse betydninger kaldes modal betydning i lingvistikken. Hvordan finder man ud af, helt præcist hvordan et andet sprog udtrykker forskellige modale betydninger? Mit phd-projekt går ud på at finde ud af dette i den truede alaskanske inuit-dialekt iñupiaq. Siden projektet indebærer interviews med modersmålsbrugere i det nordlige Alaska, får jeg som forsker en bonus i form af at møde spændende mennesker, som rundhåndet deler deres livserfaringer.
Signe Rix Berthelin, Institutt for språk- og kommunikasjonsstudiar

Bruk av MR-avbildning i personlig tilpasset kreftbehandlingSiver Mostue

Hvorfor er det viktig å tilpasse kreftbehandlingen til den enkelte pasient? Og hvordan kan forskjellige MR-teknikker brukes til dette?
Siver Moestue, MR-senteret, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
 

Tumor mikromiljøTonje S Steigedal

Kreft oppstår når celler deler seg ukontrollert. Ettersom kreftceller er avhengig av næring inneholder miljøet rundt kreftcellene mange forskjellige komponenter som hjelper dem slik at de kan vokse, dele seg og til slutt spre seg (metastasere) til andre organer. Det er mye som tyder på at sammensetningen av tumor mikromiljøet spiller en avgjørende rolle for hvordan kreftsvulster utvikler seg, og sammensetningen av mikromiljøet kan kanskje si noe om hvordan svulster vil respondere på behandling. Prosjektet mitt handler om å karakterisere miljøet som kreftceller befinner seg i og målet er å forstå hva dette har å si for kreftutviklingen. Kanskje kan vi finne nye markører for diagnostikk og nye mål for behandling?
Tonje Strømmen Steigedal, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin

Offentlig Hijab: tecken på autonomi och neutralitet?

Föredragets huvudfråga är om muslimska kvinnors huvudduk (hijab) kan uttrycka värderingar som autonomi och neutralitet? Frågan besvaras genom analys av begreppen religion och kultur, och genom exempel på hur olika myndigheter och institutioner har hanterat frågan om att inkludera hijab i uniformer och på arbetsplatser. 
Ulrika Maria Mårtensson, Institutt for filosofi og religionsvitenskap

Beslutningsstøtte ved forvaltning av VA-anleggMarius M Rokstad

Metode for informasjonsinnhenting som grunnlag for gode beslutninger
Marius Møller Rokstad, Institutt for vann- og miljøteknikk
(Foto: Thomas Keilman)

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning