«Implementering på området har i stor grad vært preget av små skritt, noe vi mener er en fornuftig strategi.», skrev vi i vinter i rapporten "Digitalisering i Statped. Sluttrapport fra følgeforskning". Da Covid-19 plasserte Norge på hjemmekontor var det plutselig slutt på de små skrittene for oss alle. I den sammenheng er det interessant å se på hva vi identifiserte som betingelser for vellykket innføring og videreføring av videokonferanser før dette skjedde.
«What's in it for me?»
Et viktig punkt var at teknologien leverer kortreiste resultater, slik at folk ser at dette har betydning NÅ og ikke i en diffus framtid. Skal du være motivert til å ta i bruk ny teknologi, må du ha tro på at det kan hjelpe deg til å gjøre jobben du skal gjøre, nå. Arbeidet må kunne levere troverdige svar på det evige spørsmålet «what's in it for me»?
Opplever de ansatte at teknologien gjør Statped bedre i stand til å fylle sitt samfunnsmessige mandat, spør vi i denne undersøkelsen. I dag er situasjonen for mange at å ta i bruk videokonferanser og digitale løsninger er den eneste måten de kan fylle sitt samfunnsmessige mandat på.
Byks i teknologisk domestisering
Evalueringsprosjektet av digitaliseringsprosessen i Statsped, landets statlige spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, ble gjennomført med
Sintef Digital i prosjektledelsen. Hos oss har
Gudveig Gjøsund fra Studio Apertura og
Trond Buland og
Siri Mordal fra Mangfold og inkludering deltatt i prosjektet.
Gudveig Gjøsund observerer med interesse den radikale endringen som har skjedd i løpet av få uker denne våren.
- De løsningene som skapes i slike situasjoner er ofte kriseløsninger, men det ser allikevel ut som om vi blir flinkere til å bruke det vi allerede har tilgjengelig av digitale løsninger på nye måter. Det vi er inne i nå har ført til et byks i den teknologiske domestiseringen, sier hun.
Vil ta med nye vaner inn i normal hverdag
- I Statped-caset så vi at region Nord har vært flinkere til å benytte og bruke de digitale løsningene ettersom de i større grad enn de andre regionene har blitt tvunget til det på grunn av de store avstandene og kontorer som ligger spredt. Nå opplever vi alle «stor avstand», og har bare vært nødt til å bli flinkere, påpeker Gudveig.
- Tenk på hva som skjer rundt omkring med streaming av alt fra foredrag, treningstimer og konserter, hvilke møter som lar seg gjennomføre digitalt, og hvilke aktører som faktisk tar i bruk den tilgjengelige teknologien nå. Det ser definitivt ut som at dette vi er inne i nå kan styrke tilgjengelige digitale interaksjons- og kommunikasjonsformer. Dette kan ha innvirkning på hvordan vi samhandler etter at vi er tilbake i normal tralt. At vi blir vant til å samhandle uten å måtte reise for treffe hverandre, vil kunne være besparende både med tanke på tid, økonomi og miljø, og det er all grunn til å tro at vi tar med oss noen av de nye digitale vanene inn i vår normale hverdag etter at krisen er over, sier hun.
