Dette kommer fram i en ny rapport skrevet av Kristin Thorshaug, Veronika Paulsen, Melina Røe og Berit Berg.
Rapporten Mot en ny bosettingsmodell? er skrevet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og sammenfatter erfaringer fra pilotprosjektet Direkteplassering av enslige mindreårige.
Klare fordeler
Pilotprosjektet ble gjennomført i 2011 og 2012 og innebar uttesting av en ny bosettingsmodell hvor enslige mindreårige asylsøkere skulle plasseres direkte i kommuner fra transittmottak i påvente av svar på asylsøknad. Den foreslåtte modellen skulle redusere ventetiden i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, slik at de raskere kunne etablere seg i en kommune med skolegang og øvrig integrering. 30 enslige mindreårige skulle direkteplasseres i seks deltakerkommuner i løpet av pilotprosjektet.
Pilotprosjektets modell har klare fordeler:
- En fjerner enslige mindreåriges opphold i ordinære mottak og hindrer dermed en ekstra flytting
- En sikrer tidlig tilbud fra et kommunalt tjenesteapparat
- En legger til rette for raskt oppstart av integreringsprosesser
Krevende
- Når vi likevel ikke anbefaler modellen fra pilotprosjektet, er dette basert på store usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan plassering direkte fra transittmottak vil fungere under dagens rammebetingelser og kontekst, forteller forskerne.
- Vi mener pilotprosjektets modell vil være lite bærekraftig som nasjonal modell – særlig i perioder med økte ankomster og økt bosettingsbehov. Dette handler særlig om samarbeid og tidsbruk.
- Erfaringer fra pilotprosjektet har vist at direkteplassering krever et svært tett samarbeid mellom de involverte instansene, noe vi ikke anser å være realistisk dersom modellen skal omfatte alle enslige mindreårige. Videre er det usikkert hvorvidt en vil klare å gjennomføre tilstrekkelig effektive prosesser som sikrer kort botid i transittmottak.
