Avspark for Fremtidens campus - i koronastil

​60 påloggede deltakere deltok på foredrag og gruppearbeid på Zoom da NTNU Samfunnsforskning sparket i gang forsknings- og utviklingsprogrammet Fremtidens campus 1. desember.

​For at NTNUs nye campus skal bli best mulig og kunne tjene som modell for fremtidige offentlige utbygginger i Norge, er det et mål å utvikle ny kunnskap - og gjøre denne tilgjengelig og overførbar til andre offentlige utbygginger. For å sikre at dette blir mulig har NTNU satt av midler til et forsknings- og utviklingsprogram som skal følge campusprosjektet i åtte år, med en evaluering etter halvgått løp. Dette programmet, som kalles Fremtidens campus, ledes av NTNU Samfunnsforskning, og ble altså sparket i gang 1. desember.

Viktig med møteplasser for aktørene
Med Vegard Smevoll som digital møteleder "i studio" på Samfunnshuset, ble deltakerne loset gjennom et program med blant annet leder for NTNU Campusutvikling, Merete Kvidal, representanter for Statsbygg og programleder for Fremtidens Campus Per Morten Schiefloe på innlederlista.


Vegard Smevoll ledet møtet på Zoom, et såkalt zoominar. Foto: GURO KULSET MERAKERÅS


Et av målene med følgeforskninga er å kunne tilby møteplasser og etablere kontakt mellom NTNU Campusutvikling, Statsbygg og NTNU sentralt, som kan formidle sine forskningsbehov, og fagmiljøer som kan levere denne kunnskapen. Kick-off-arrangementet var i så måte en god start, selv om møteplassen denne gang måtte være digital.

Behov for umiddelbar kunnskapshøsting
Innen 2028 skal det ha foregått en helhetlig utbygging av NTNUs campus til en prislapp på 11,6 milliarder kroner. Byggherre Statsbygg skal reise 92 000 kvadratmeter nybygg og bygge om 45 000 kvadratmeter eksisterende areal.

- Campus handler ikke bare om bygg, men om mennesker og faglig struktur. Det er utvikling av kjernevirksomheten vår som må ligge til grunn for utviklinga av campus, presiserte Kvidal. En samlet campus for de fysiske, teknologiske og organisatoriske sidene ved 55 institutt og åtte fakultet, pluss Vitenskapsmuseet og en rekke senter, er en enormt kompleks utviklingsoppgave.

- Vi er glade for at NTNU har lyst til å forske på sitt eget gigaprosjekt, sa Morten Dybesland fra Statsbygg. De ser frem til å få kunnskap som kan brukes både i dette og andre prosjekter, og er avhengig av å høste kunnskapen etter hvert som den utvikles.

Dette er Merete Kvidal enig i.

- Vi trenger kunnskapen så raskt som mulig, vi skulle helst hatt den i går.

Holder oversikt og samler i database
Samtlige aktører ser behovet for utvikling av kunnskap, korte feedbacklooper og gode strukturer for deling av ny kunnskap, slik at FoU-aktørene ikke går i beina på hverandre, men kjenner til hverandres arbeid og dermed kan utnytte ressursene godt. Fremtidens campus har ansvar for å holde oversikt over hva som foregår på fagfeltet, og gjøre aktuelt arbeid tilgjengelig via portalen https://www.ntnu.no/fremtidenscampus. Her finner du også oversikt over forskningsprosjekter som er bevilget midler gjennom programmet.

Phd-prosjekter
Fremtidens campus skal selv bidra til økt forskningsaktivitet og kunnskap på fire tematiske områder, nemlig prosjektstyring, areal og arbeidsplasser, læringsareal og organisasjonsutvikling. Tre PhD-stipendiat er allerede delt ut, og disse ble presentert på prosjektets kick-off. Kaja Indergård fra Institutt for arkitektur og planlegging skal forske på det akademiske fellesskap i et forsøk på å finne ut hvordan arbeidsplasser for vitenskapelig ansatte bør utformes for å fremme innovasjon, forskning, undervisning og samarbeid. Camilla Sanna fra Institutt for pedagogikk og livslang læring skal forske på hva det er som gjør at rom blir læringsrom som fremmer studentenes profesjonelle identitetsutvikling. Alexander Fenes fra Senter for teknologi og samfunn skal identifisere ulike stiler innen akademisk arbeid, analysere hvordan ulike arbeidsplasser brukes og teste ulike løsninger.

Effektmålene er NTNUs ansvar
Per Morten Schiefloe leder Fremtidens campus. Han peker på at Statsbygg kan levere hensiktsmessige og energiøkonomiske bygg, men at NTNU selv må ta ansvar for effektmålene i campusutviklinga.


Per Morten Schiefloe leder Fremtidens campus. Foto: GURO KULSET MERAKERÅS

- Ny campus bygges ikke for å sluse flere studenter gjennom NTNU. Vi skal bruke mange milliarder kroner på å løse oppgavene våre innen utdanning, forskning, innovasjon og formidling på en bedre måte. Hvis vi ikke lykkes med å utvikle innholdet, får vi finere bygg og samme resultat som før, understreker Per Morten Schiefloe. Han mener de ansatte må forberede seg på å jobbe annerledes enn før.

- Skal organisasjonen bli mer nyskapende, samhandlende og innovativ, må vi jobbe på nye måter, ikke bare i nye omgivelser. Organisasjonsutvikling må være en del av utviklingsarbeidet på campus, fastslår han.

Viktig å komme med løsninger i tide
Berit Therese Nilsen er Fremtidens campus´ programkoordinator, og Vilde Steiro Amundsen har ansvar for programmets formidling. Forskerne fra Studio Apertura peker på betydningen av at forskningen som produseres i programmet er nyttig og godt timet. Det gjelder å ikke havne bakpå hvis beslutningstakerne skal kunne benytte seg av den nye kunnskapen som utvikles.

- Timingen må være riktig, slik at vi ikke kommer for seint med de gode løsningene. Derfor må vi ha et tett samarbeid med både NTNU Campusutvikling og Statsbygg, sier Nilsen, som ser frem til å presentere forskningsfunn og nye prosjekter etter hvert som de faller på plass.

Foto: YNGVE ARNESEN