Logg på
Forside Nyhetsarkiv Hopp over navigasjonskoblingerAvliver myter om innvandrere og barnevernet

Avliver myter om innvandrere og barnevernet



 

​En ny forskningsrapport tar sikte på å avdekke om «vedtatte sannheter» om barnevernet og innvandrere har rot i virkeligheten.

15.08.2017 10:00   |   Ole Einar Marken

 

​Forskerne har gjort flere funn. Noe overraskende viser det seg for eksempel at andelen barn under barnevernets omsorg er høyest for familier med bare én utenlandsk forelder.

Kilde: Aftenposten har en enda mer fyldig sak (bak betalingsmur)


Myte 1: Barnevernet overtar langt oftere omsorgen for innvandrerbarn enn barn med norsk bakgrunn.


Feil: Når det gjelder andelen omsorgsovertagelser, er det så å si ingen forskjell på minoritetsbarn og barn i resten av befolkningen. Debatten om innvandring og barnevern baseres på forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten, fastslår forskerne bak rapporten Myter og realiteter - Innvandreres møte med barnevernet

Likevel er det stor forskjell blant innvandrere når det gjelder foreldrenes landbakgrunn, og hvor lang tid det har gått siden de kom til landet. Norskfødte barn med innvandrerbakgrunn ligger for eksempel noe lavere for omsorgstiltak enn befolkningen for øvrig.


Myte 2: Familier fra østeuropeiske land som Polen og Russland er svært utsatt for å bli fratatt barna sine av barnevernet.

Feil: Selv om folk fra flere østeuropeiske land har demonstrert mot det norske barnevernet og fått mye medieomtale internasjonalt, har de ikke spesielt høy andel omsorgsovertagelser. Polakker, som er den største innvandrergruppen i Norge, ligger for eksempel under gjennomsnittet i befolkningen når det gjelder omsorgsovertagelser. Tre per tusen barn var under barnevernets omsorg. I de nye østlige EU-landene ligger andelen på om lag halvparten av befolkningen uten innvandringsbakgrunn.


Myte 3: Barn med to innvandrede foreldre er mest utsatt for omsorgsovertagelse.

Feil: Det er ikke blant norskfødte barn med to utenlandsfødt foreldre det er flest omsorgsovertagelser. Det er imidlertid blant dem som bare har én utenlandsfødt forelder det er klart flest omsorgsovertagelser.

Denne gruppen er ikke en del av de vanlige innvandrerkategoriene. Men forskerne ved NTNU Samfunnsforskning gjorde en overraskende oppdagelse under arbeidet med rapporten:

– Vi fant et statistisk mønster hos kvinner og menn med en utenlandsfødt partner, og bestemte oss for å undersøke det nærmere, forteller forskningssjef Berit Berg.

– I barnevernet i mindre kommuner er fortellinger om denne gruppen ofte med: En litt eldre nordmann som gifter seg med en yngre utenlandsk kvinne, sier Berg.

– Dette er en gruppe mødre eller fedre som ofte «går under radaren», sier hun.

– Utenlandske ektefeller kan bli gående hjemme uten jobb, har lite kulturelt fellesskap med partneren, får ofte ikke språkopplæring og har kanskje heller ikke barnehageplass til barnet. Dette kan forsterke utenforskap. Det samme gjelder utenlandske menn som gifter seg med norske kvinner.

Berg påpeker at tallene dreier seg både om kvinner og menn, men mest om etnisk norske som gifter seg med utenlandsfødte. Det er altså ikke snakk om mange norskfødte med innvandrerbakgrunn som henter seg ektefelle fra utlandet.

Rundt 148.600 barn vokste opp med én utenlandsfødt forelder i 2014.


Fornøyd med myteknusing

– Dette har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og derfor er det fint at forskerne er så tydelige, sier Bufdir-direktør Mari Trommald. Hun er fornøyd med konklusjonen i rapporten.

Hun er også tilfreds med at omsorgsovertagelser ikke ligger høyere for innvandrerbefolkningen enn for den øvrige befolkningen, til tross for at det er skapt et inntrykk av det motsatte.


Afrika og Latin-Amerika på topp
Av verdensdeler ligger Latin-Amerika på topp når det gjelder omsorgsovertagelser, med 14,3 pr. tusen barn. Afrikanske land kommer rett bak med 12,9, mens asiatiske land (inkludert Tyrkia) kommer på tredjeplass med 8,2 – nesten likt som befolkningen uten innvandringsbakgrunn, som har 7,8 omsorgsovertagelser pr. tusen barn.


Storforbrukere av hjelpetiltak
Selv om det er liten forskjell på foreldre med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning når det gjelder omsorgstiltak, ligger innvandrerbefolkningen vesentlig høyere når det gjelder hjelpetiltak fra barnevernet. Dette gjelder både råd og veiledning og tiltak som skal redusere fattigdom.

Når man tar hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn, reduseres forskjellene mellom innvandrere og den øvrig befolkning. Dette har størst betydning som forklaringsfaktor i familiene uten innvandringsbakgrunn.

Flyktninger er sterkt overrepresentert når det gjelder behov for støtte, veiledning og økonomisk hjelp.

– Å ha opplevd krig og ha vært på flukt slår, ut på omsorgsevnen, sier Berg.

Hun påpeker at det er et gledelig funn at innvandrerbefolkningen jevnt over har behov for hjelpe- eller omsorgstiltak i kortere tid enn majoritetsbefolkningen. De løftes raskere ut av en hjelpetrengende fattigdomstilværelse, oftest fordi de klarer å få seg jobb etter en tid i Norge.

– Hos etniske nordmenn er det en tendens til at barnevernstiltak i foreldregenerasjonen øker risikoen for barnevernstiltak i neste generasjon. Det ser vi ikke i samme grad blant innvandrergruppene, sier hun.

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning