Logg på
Forside Nyhetsarkiv Skip Navigation LinksDagens arbeidsevnevurderinger (AEV) passer ikke alle

Dagens arbeidsevnevurderinger (AEV) passer ikke alle



 

​Den nye standardiserte arbeidsevnevurderingen (AEV) er tenkt å oppfylle en rekke målsetninger. En mer myndiggjørende praksis hører til blant dem. En kan spørre seg om metodeutviklingen preges mer av løsninger valgt ut i fra tids- og ressursmangel enn av utprøving for å kunne oppfylle målsettingen om myndiggjøring.

26.04.2012 10:55   |   Ole Einar Marken

 

​Det er et kjennetegn ved sosialarbeiderne i NAV sin arbeidssituasjon at de ikke har tid til å gjennomføre arbeidsoppgavene knyttet til AEV slik de er tenkt. Å bruke et standardisert skjema med fokus på ressurser og myndiggjøring av brukere trenger ikke alltid å være rette måten å få frem behov på.
 
For de som allerede opplever seg myndige og de som på ulike måter ikke er komfortable med skjema synes AEV å egne seg dårlig. Det samme gjelder dem som har behov for å etablere tillit over tid. Da er ikke praksis tilrettelagt for dette.
 
Dette går fram av rapporten Arbeidsevnevurderingen i NAV - Brukerorientert prosess eller ren prosedyre, som nå er tilgjengeliggjort på våre nettsider. Rapporten er utarbeidet av Heidi Pedersen, Ann Kristin Alseth, Anne Wullum Aasback, Jan Ove Nyland og Edgar Marthinsen.
 
Arbeidsevnevurdering (AEV) er en systematisk metode for å finne rett tiltak og aktivitet sammen med den enkelte bruker. Noen av brukerne skal gjennom store endringsprosesser, blant annet dersom de må skifte yrke på grunn av sykdom eller skade. AEV skal være et nyttig samtaleverktøy for å sette i gang slike prosesser.
 
AEV har potensial
Studien har sett på metodeutvikling i prosess og utvikling. Skal arbeidsevnemetodikken leve opp til de mange intensjonene krever dette at man i det videre arbeidet ser på ulike faktorer knyttet til utøvelsen av arbeidsevnevurderinger i praksisfeltet.
 
AEV brukt på rett måte synes å ha et godt potensial til å være med å bygge en god arbeidsrelasjon. Dette er fordi den er med å strukturere samtalen omkring tema som det ellers kan være vanskelig å ta opp. Det er viktig at tidsmessige forhold, rutiner og ressurstilgang står i samsvar med det som er nødvendig for
at de intensjonene som ligger i verktøyet skal nås.
 
Hvilke muligheter veilederne har til å tilpasse vurderingen til den enkelte bruker og til å foreta vurderinger basert på eget skjønn, ser ut til å ha betydning dersom arbeidsevnevurdering skal kunne fungere som en myndiggjørende prosess.
 
Veilederne ønsker mer kunnskap
Veilederne er opptatt av at de ønsker mer kunnskap om omgivelsesforhold, og da spesielt arbeidsmarkedet. Her ser vi at samfunnsarbeid representerer et uutnyttet potensial i NAV slik organiseringen er i dag.En arbeidslinje som ikke ensidig fokuserer på individet, men også på omgivelser og samfunnsforhold vil kunne bidra til myndiggjøring og inkludering i større grad.
 
Det viser seg behov for økt fokus på strukturelle tiltak, ikke bare for å styrke kompetansen og kunnskapen om kravene i arbeidslivet, men for aktivt å forsøke å påvirke arbeidsmarkedets holdninger og antall arbeidsplasser. Dette forutsetter en diskusjon om det skal være NAVs rolle å skaffe folk arbeid eller om det i hovedsak er individet eller brukerens oppgave.
 
Behovs- og arbeidsevnevurderinger er verktøy som skal hjelpe NAV-medarbeideren i oppgaveløsningen. På sikt, med utvikling av ny praksiskunnskap, kan verktøyet legge til rette for nye arbeidsformer i NAV-kontorene.
 
Anbefalinger for AEV
Forfatterne av rapporten anbefaler dette i det videre arbeidet med AEV:
  • Veiledernes kompetanse på å gi innsyn i systemet må styrkes slik at brukerne lettere forstår hensikten med AEV og det regelverket (lovverk) som er av betydning for deres sak.
  • Veiledernes kompetanse på å hjelpe brukerne med å fremme sitt syn må også styrkes, og de må gis rammevilkår som gir rom for dette.
  • Skal AEV lede til brukermedvirkning må brukernes innspill få konsekvenser for videre aktivitetsplan.
  • Veilederne må få styrket sin kompetanse på strukturelle faktorer som virker inn på brukernes liv. Spesielt gjelder dette faktorer som er virksomme på arbeidsmarkedet.
  • NAV må utvikle strategier på samfunnsnivå for å jobbe opp i mot arbeidsmarkedet.
  • Nye erfaringer med verktøyet må samles inn systematisk og få konsekvenser for det videre arbeidet med AEV – både lokalt og sentralt i NAV.
  • Mer opplæring og flere nedfelte strategier for å oppnå gjensidig læringsutbytte mellom veiledere.
  • AEV bør kunne foretas på ulike nivå. Brukere som veiledere vurderer til å ha behov for mer intensiv og langvarig oppfølging bør kunne henvises til medarbeidere med spesialkompetanse.
  • Arena må i større grad tilpasses egenvurderingen, eller omvendt.
  • Det bør videreutvikles datatekniske løsninger som gir lettere tilgang til informasjonsutveksling mellom brukere og veiledere i NAV.
  • Egenvurderingen bør gjøres tilgjengelig på flere språk.
  • NAV sentralt må vurdere ressursbehovet knyttet til realisering av målsettingen om brukermedvirkning. Det bør også vurderes om målsettingen om brukermedvirkning skal realiseres eller justeres.
  • Læringspotensialet i NAV må utnyttes ved å løfte frem praksiskunnskapen, gi nye perspektiver på arbeidet og ved å utvikle strategier for god praksis.

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 91 89 77 27

Phone: (+47) 73 82 10 00

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B

Visiting address: Dragvoll Allé 38 B

Postadresse: 7491 Trondheim

Postal address: 7491 Trondheim

Organisasjonsnummer: 986 243 836

VAT: 986 243 836

Copyright: NTNU Samfunnsforskning